I am a Little bit Crazy.

 Vet dere hva, jeg har vært utrolig flink i nesten 2 uker nå, jeg lytter til kroppen min når den gir beskjed om nå må du hvile deg litt, kroppen min trenger ikke lenger ha en stor krangel meg meg om hvem som bestemmer. Den trenger ikke lenger tvinge meg i senk, med å ta vekk all energien min. Klapper meg selv på skulderen.

Grunnen til at jeg har vært så flink er at jeg har en kjempe gulrot hengende foran meg, jeg skal på hytte tur med tre galne damer, de er hakket verre en meg.

Bare se her, bedre bevis finnes ikke. Den siste har jeg dessverre ikke bilde av, men når du ser dette, så skjønner du jo at hun umulig kan være noe bedre . Mohaaa

14137955_10154290759780801_766511683_n

Sammen med disse jentene virker jeg som en snilt lite lam, uskyldig og litt beskjeden. Jeg er faktisk den som er minst rampete av oss alle. Jeg skal helt klart ha på meg min nye fine T-Skjorte, bare for å understreke poenget mitt 😛

15978490_10212202610001005_1888807170_n

Jeg har ikke gjort noe disse ukene som har tatt ekstra energi fra meg, så de arkene jeg skulle fylle ut etter boken Aktivitetsavpassing for en bedre hverdag med ME, er blitt lagt til siden. Ikke fordi jeg ikke liker å fylle ut papirer å slikt, langt der i fra, heller ikke fordi det skal ta lengre tid før jeg kommer til kapittel 3, men det står uttrykkelig i boken at du skal gå sakte frem, og som den snille pliktoppfyllende jenta jeg er, gjør jeg alltid det jeg får beskjed om.

Jeg har meditert 1 gang om dagen, for å virkelig bli avspent (ja for det å glede seg til noe det tapper en ME pasient for energi på lik linje med ubehageligheter ) Jeg har til å med kommet i en tilstand Zen ( . Zen betoner dessuten praktiske ferdigheter samt selvforglemmende pliktoppfyllelse, slik jeg tolker dette, er det helt greit å glemme ting og ikke ta kontroll på alt, slippe litt av på plikter å oppfølging) Jeg fikk erfare her sist uke hvor zen jeg var, da jeg som pliktoppfyllende kone og mor, vasket noen klær, og kom på det igjen 4 dager senere, snill som jeg er overlot jeg alt til min kjære til å fikse opp i det.

Jeg må bare dele en liten artig ting vi, jeg og min kjære gjorde sist uke. Vi har da to fantastiske barn på snart 16 og 11 år, som kan alt om data, telefon, apper, og div andre tekniske ting, men å rydde etter seg når de har spist, eller andre uhyggelige ting som å sette ting i oppvaskmaskinen og andre artige oppgaver som må gjøres slik at huset ikke skal se ut som et bomba horehus, som vi så fint sier på nordnorsk.

Vi gikk ut, sa vi skulle ut å handle, men det vi gjorde vi bestemte oss for å ikke være foreldre noen timer, vi gikk ut å spiste en god middag, kjøpte litt godt på butikken til oss selv, og etterpå dro vi hjem til min mor å spiste dessert. Vi var borte i 3 timer, ingen middag ble laget og ikke svarte vi på tlf, slik som de bruker å gjøre når de ikke er hjemme til rett tid.

Da vi kom hjem ble vi spurt om hvor vi hadde vært og hva vi skulle ha til middag, vi bare så på dem og ristet på hode, vet ikke. Vi har funnet ut at vi er lei av å være voksen så fra nå av gjør vi slik som dere. Det som passer oss best. Ansiktuttrykket deres vare virkelig priceless om jeg skal si det på godt norsk. hahaha. Ja det er kanskje slemt, men jeg tror det virket, så hvis du har et par unger som ikke gjør som dere sier, og fortsetter i sin vante gang, gjør som oss. Vi burde få pris for foreldre av året .

jorunn-og-stig-are-julen-2017

Våre dyrebare skatter, vet nå at de faktisk ikke vet når vi vil gjøre dette stuntet igjen, så de er litt på tuppene, og helt uoppfordret gjør de mye mer en hva vi hadde forventet oss, men for guds skyld ikke si noe til dem.

Tilbake til mine gode  ferdigheter med hvilingen, har jeg brukt min nye fine pulsklokke for å følge med på at jeg ikke har de store toppene og lave bunnene, og det funker utmerket. Jeg kan til å med ved hjelp av appen se om natten når smertene blir utholdelig og vekker meg, slik at jeg stiv som en stokk kan  stavre meg ut på kjøkkenet for å ta en dose med litt smertelindring. De siste nesten 2 uker har tatt hviletiden min på en annen måte, fordi jeg vet at de pausene skal gi meg noe spesielt, en hyttetur, med scrapping, kos, masse erting og virkelig herlig tid med noen faktisk skikkelig herlige jenter, at de er crazy, gjør jo at jeg sklir rett inn. Den qouten jeg brukte i mitt siste innlegg, har virkelig fått en stor betydning for meg i det siste.

wayne_w_dyer_picture_quote_rip-1996616-10-1457619459308

Alle burde få oppleve slike gode venner som jeg skal på hyttetur med i helga, og jeg skulle likt å ha med et par tre til. Venner er som stjerner, de er der alltid.

Det eneste jeg ser har forstyrret min fine zen og hviletid de 2 siste dagene, er noen ekstra gode nyheter.. Det å bli sett for hva du kan bidra med, istedet for å se hva du ikke kan bidra med er utrolig sterkt. Ikke at jeg klager over gode nyheter, og det kan jeg love deg at resten av familien min ikke gjør heller, de bare ser litt rart på meg når jeg små ler for meg selv i ren lykke. Det kan jeg leve med, mine scrappe venninner jeg skal på hyttetur er jo vant med den siden av meg. Men det er bare fordi jeg elsker å være sosial med dem.

Jeg føler meg faktisk priviligert, og det er en ny opplevelse. Den delen av å leve i nuet, som ME tvinger deg til, er ikke så ille, når du er på denne siden av skalaen.

Det beste er at det ser ut som dette året skal bli litt spesielt, fordi det er flere som ser meg med andre briller en hva jeg er vant med, og det er ikke mine begrensninger de ser. Jeg blir så rørt og ikke minst glad, det gjør noe med selvfølelsen min. Akkurat nu ser jeg på sengen min som en god partner som skal gi meg energi til å være i nuet på en god måte, den skal hjelpe meg med å gjennomføre kjekke ting.

Jeg vet jo at etter denne helgen vil jeg nok få litt mer hviletid i sengen, men da kan jeg bruke den godt, med gode minner.  Jeg kjenner meg jo veldig godt etterhvert vi har tross alt snart vært sammen i 44 år, og jeg vet at mine hvilepauser på hytta kommer til å bli mindre på jenteturen. Men igjen det er det verdt. For nå er det faktisk hele 5 mnd siden sist jeg var på scrappetur. Jeg er skikkelig sugen på å møte kreative, fantastiske jenter, at jeg nesten er som ungene før julaften, hvilken dag er det i dag, hvor mange dager er det igjen til fredag. hehe

Min kjære halvdel er blitt sykemeldt, du vet, menn som nekter å gå til lege før de omtrent ikke kan bevege seg, jeg ser ganske positivt på det, for når jeg blir sugen på noen å snakke scrappe ting med kan jeg jo bruke han, han kan jo mens jeg hviler sette seg ned å se på mange youtube videoer og lese seg opp på emne. For han er jo slik som klatrer opp etter tapeten etter 1 dag på sofaen, nå hjelper jeg han, og han hjelper meg. Vinn- vinn kalles det. Å det er jo ikke sånn at han ikke har gjort det før heller.

Jeg har bevis, her sitter han å leser ET Trykk, han til å med lagde et kort.

div bilder 2012 033

Vel for å gå til noe helt annet, sånn i tilfelle noen lurte vil jeg ikke gå videre til kapittel 2 før jeg har stabilisert formen min enda mer en nå, ikke minst få slutt på det å stå opp med fuglene om natta. Å ja jeg har ikke glemt papirene, det er greit å ha det nedskrevet , slik at du kan se sort mot hvitt hvor det gikk galt, når du går i fella å bruker mer energi en du har.

Jeg har å innsett at de gode periodene mine og de vonde er ikke hele boka mi, bare kapitler jeg må igjennom. Så det ordtaket om at man ikke kan lære gamle hunder nye triks er bare tull, det er jeg et levende bevis på. Dessuten har jeg lært at å faktisk sette ord på det du føle, til å med det som gjør vondt – Nå gjør det skikkelig vondt å være meg, jeg ser ikke noe lys i tunnelen og jeg føler meg isolert, når du deler dette med din nærmeste, så slipper du å bære hele byrden alene. Siden du deler de gode periodene, når du bobler og er glad, så nå blir det en fin  balansekunsten ♥

Det er aldri skamfylt å uttrykke sine følelser, jeg ser på det som en styrke. Det er ingen som skyr deg når du bobler og er glad, det burde heller ikke være slik når du trenger den hånden å holde i. Så lenge du bærer dine følelser selv, og ikke forventer at den andre part skal fikse deg, eller at den andre part tror du deler for at du vil at de skal fikse deg.

Jeg vil fortsette med mitt gode forsett, og ja jeg vet å at for det om du som har ME gjør alt rett, så det er ikke alltid ME er like enig, og straffer deg, noen ganger lurer jeg på om ME har diktatoriske egenskaper. Gjør som den vil, når den vil, uten noen form for fornuft.

Det var alt for i dag, så til neste gang, vær deg selv, for alle andre er opptatt.

f727ec03e8bf7533566c5d70b26c1106

Ha en nydelig dag klemm Jojjan xoxo

15978490_10212202610001005_1888807170_n

Publisert i Aksept, Følelser, forandring, Glede, husmorferie, Hverdag, Livet, ME, Normalt, Scrapping, SKAM | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , | 8 kommentarer

» Mørke som varmer «

Jeg ble igjen inspirert av en tekst fra Bergens Tidene, denne gangen skrevet av Andreas Wiese, du kan finne den her. Dette er en tekst jeg anbefaler på det varmeste.

Den traff meg med en sånn kraft, at jeg slet lenge med å puste med magen. Andreas Wiese skriver over hode ikke om ME, allikevel klarte han å gi kjøtt på de bena jeg har prøvd å dele ut, for å forklare hva og hvordan ME er. Ikke minst leve med det.

Det finnes en enkel forklaring,- Helt Jævlig.

child-1179463_960_720

I en setning forklarer han det uforklarlige, – Vi er hvert år noen som tvinges til å oppdage at normalen ikke lengre er en opsjon.

Han skriver videre, – Alt må være forankret i den situasjonen man faktisk befinner seg i, hjelp må være nøktern,for hadde dette latt seg flykte fra, hadde vi som møtte slike utfordringer flyktet for lengst.

Det som før var normalen er nå en utopia, jeg sliter i dag med å huske hvordan det var før jeg ble syk, enda lengter  jeg meg sykt tilbake til den tiden.

Nå vet jeg aldri hvordan dagene blir, du kan vel si at jeg er blitt en mester på å leve i nuet, hehe, ufrivillig. Planlegging er noe jeg selvsagt kan gjøre, men som alle rundt meg smertelig er klar over, at 90 % av gangene må skrinlegges, fordi livet skjer, og ødelegger hvile periodene, jeg kan jo ikke akkurat be livet rundt meg utsette alt for at jeg skal kunne gå på konsert med min sønn, et kafebesøk, få noen på besøk.  Si til alle de påvirkningene jeg ikke har kontroll over om å ta en pause, for jeg skal gjøre noe kjekt med mine nærmeste.

Det er ikke helt umulig å planlegge, men det betyr at jeg stenger ute verden en stund før og etter på, det er noen av de tingene jeg gjør når jeg skal på scrappetreff. Jeg vil får en smell i etterkant, men det er det virkelig verd, fordi i tunge stunder og dager, er det en herlig karamell jeg suger på. Dessuten akkurat den helgen jeg er på disse treffene, kan jeg late som om jeg er frisk. Ikke minst få sjansen til å møte flotte kreative mennesker som fyller meg med sånn glede at det er ubeskrivelig.

Det er ikke å gjemme under en stol at smerten jeg ser hos mine nærmeste når jeg må avlyse noe jeg skulle ha blitt med på må avlyses, de må dra med pappa og bonuspappa. De prøver å skjule det så godt som de kan, men jeg ser den og jeg kjenner jeg blir litt mer hudløs for hver gang, og da tenker jeg på at jeg som voksen så vidt klarer å håndtere smertene, hvordan må det da ikke være for mine barn. Derfor prøver jeg så god som jeg kan prøve å skjerme dem for disse smertene, jeg plastrer dem så godt jeg kan, trøster, mens jeg selv slites i stykker innvendig, til jeg kommer i aksept og finner fotfeste.

16298935_1614347448594580_2640566810149096863_n

lenge har jeg prøvd å være en flink pasient, mor, kone og venn, jeg fortrenger smertene, når jeg strekker meg for langt, jeg takler godt smerter i ledd og muskler, men smerten som herjer i sjelen og hjertet er mye verre. De kommer som regel når jeg ikke aksepterer hva jeg står i, når nedturene ikke gir lysglimt av håp eller pustepause fra smertene innvendig, de er gjerne store når søvnen tuller med meg.

Da er det faktisk godt å ha lesestoff som Brene Brown, hvordan reise seg med ny styrke, du føler deg ikke helt alene i mørke. Dette er nok en bok jeg vil lese om igjen og  om igjen. ( ikke fordi jeg er så tunglært, men fordi du trenger å bli påminnet at du ikke kan hoppe over de tøffe dagene)

15625957_10211992084818007_8293118879977989579_o

Akkurat nå i dette øyeblikket overveldet av Andreas Wiese sine ord, sitter gråten som en klam klo i halsen, jeg er redd for å slippe den løs, for tenk om jeg ikke klarer å slutte. Tenk at en tekst med så mye empati kan sette meg slik ut. Dette er det jeg har savnet.  Den nøktern aksepten over hvordan jeg har det, uten støyen fra bobla av positivitet  , eller at du skal fikse meg på noen måte. Aksepten av mørke er en like stor del av livet som det positive, yin og yang  

15317960_10211833770900258_6557965937931568111_n

Det slår meg nå når jeg sitter å skriver, hvor ofte jeg ikke er i aksept over min situasjon. Hvor redd jeg er for at andre skal se på meg som gift. Siden jeg har en sykdom som påfører så mange andre smerter. Jeg kan ikke være der for andre slik jeg ønsker, mange ganger må jeg stå på sidelinjen og bare se på hva som skjer, uten å kan verne eller være en aktiv del av det som skjer . Verken som Mamma, kone, datter eller  venn.

Å leve med ME- er HELT JÆVLIG.

Heldigvis, som med alt annet, venner du deg til en ny normal, du klarer å finne gleder i små ting, ny type fotfeste, du klarer å smile og le, til å med virkelig nyte øyeblikk, kanskje øyeblikk du før tok som en selvfølge. Du bærer smilet fra dine nærmeste og venner som solstråler i en grå hverdag. Som faktisk gir håp, og får deg til å sitte å smile som en tulling helt uten grunn. Hvis du er like heldig som meg som har funnet meg en hobby som jeg klarer å holde på med. Som gir deg pustepauser, glede, skjønnhet og masse nye venner, og masse lærdom. Scrapping ♥

kort-scrappiness-1

Det er ikke å komme fra at ensomheten i din tilstand/sykdom er mange ganger utfordrende. Når du klarer å stå i det, kommer du styrket ut av det. Du får en lærdom og en styrke som er unik, hjerte ditt vokser, du lærer å se bak masken til andre. Det er dette Andreas Wiese så elegant forklarer i artikkelen » Mørke som varmer» Du trenger ikke ha opplevd det samme for å ha empati for hva andre står i, for når du har fått din del av mørket og utfordringer, utvikler du empatiske egenskaper.

15844547_10212147054852161_1877357587817788980_o

Kravet om å se alt fra en positiv vinkel som Barbra Ehrenrich så godt forklarer i sin bok Livets Lyse sider. En bok hun skrev etter at hun fikk brystkreft. Hun opplevde å måtte kjempe seg igjennom en flom av positivitet svada, kravet om å se positivt på alt. Jeg kan love deg hadde det å se positivt på alt fikset alt, hadde de gjort Legene arbeidsledig. En ting er sikkert at hvis vi bare ser positivt på alt, så narrer vi oss selv, og vi er garantert ikke i kontakt med følelsene våre. For ikke snakke om de som faktisk kjemper sin kamp mot mørket vil føle seg mye mer ensom og isolert.

Livet er ikke sort eller hvit, enten eller, ikke bare positivt eller bare negativt. Det vi søker er en balanse, akkurat som et statsbudsjett, om det gir deg mer forståelse.

Innsikt og aksept er en av grunnpilarene jeg får ut av denne artikkelen til Andreas Wiese, Noen ganger er du i utakt med deg selv, og det er ikke noe galt med det, gjør ditt beste, det er mer en godt nok. En annen ting jeg å ser er at vi burde ikke bli så opptatt av at alt skal være så perfekt, slik at mørke blir det nye tabuet.

uperfekt

Min neste bok som jeg gleder meg til å lese.

Det mørket som finnes i oss alle er ikke smittsomt, heller tvert i mot vil jeg si. Hvis du er i kontakt med alle følelsene dine, så blir du ikke redd, vil heller si at du har et nytt redskap til å håndtere hverdagen din bedre.

wayne_w_dyer_picture_quote_rip-1996616-10-1457619459308

Det var alt for denne gangen. Ha en nydelig dag ♥

xoxo jojjan

15978490_10212202610001005_1888807170_n

Publisert i Aksept, Bergens Tidene, Brené Brown, Følelser, forandring, Fornektelse, forsoning, Hverdag, Livet, Normalt, sannhet, Scrapping, SKAM, sorg. | Merket med , , , , , , , , , , , , , , | 5 kommentarer

Å leve på et stramt budsjett.

Er noe dritt !!! Egentlig vil jeg være som en trassig 3 åring, som tramper i gulvet samtidig som han roper Nei nei nei,- jeg vil IKKE !

best-quotes-by-jack-sparrow-7

Der har du hele problemet sant.

Jeg kan jo ikke fikse et problem jeg ikke anser jeg har, jeg tror oppriktig at jeg burde ha gått på et kurs hvor du lærer å aksepterer at du er syk. Siden jeg går i samme felle hver gang jeg har en opptur, uansett hvor liten den er, drar jeg på og tror jeg kan holde på slik jeg gjorde da jeg var frisk. 10 Baller i luften, multitasking, og ikke minst hjelpe hele «verden» Helt til jeg kollapser og sitter der som et stort spørsmålstegn, hva skjedde nå lizzom !!!

best-quotes-by-jack-sparrow-8

Jeg vet jo at det er galskap, for jeg gjør det jo igjen, igjen, igjen og igjen.. Til mine nærmeste store frustrasjon, kan ikke si at jeg ikke  forstår dem… Jeg blir jo like frustrert når de gjør samme feil igjen, igjen,igjen og igjen.. Men lettere å se splinten i noen annen øyne  osv.

Økonomisk sett har jeg blitt en ekspert på å leve på et stramt budsjett. For det å bli ufør, gjør deg ikke akkurat rik, uansett hva andre prøver å få deg til å tro. Jeg ble syk allerede som en ung kvinne på 35 år, så det sier jo seg selv at det var ikke mange år jeg hadde fått opparbeidet meg pensjonspoeng, enda jeg startet å arbeide som 16 åring.

Jeg er er en ja person , som elsker å bidra, stille opp for andre og gi en hjelpende hånd til de som trenger det, jeg gjør det fordi det får meg til å føle meg vel innvendig. Jeg vil så gjerne bidra med noe… Spesielt etter at jeg måtte redefinere hvem jeg var og hvordan jeg så på meg selv, etter at jeg ble syk.

Det er ikke så uvanlig at vi mennesker definerer oss etter hva vi jobber med, eller at vi er i arbeid. Plutselig skulle jeg ikke bidra til felleskassen, for det om jeg nå faktisk betaler like mye skatt som da jeg var i arbeid, enda jeg har mindre inntekt. Pussig det der.

Vel tilbake til problemet mitt, første steg på veien er jo å innse at du er syk, og skal du slippe berg og dalbanen i formen, som ligner grafen til finansmarkedet i tidsrommet 2008- 2016. Må du ta noen grep, mine er ganske store tror jeg.. Siden jeg til tider tror jeg er et supermenneske med kjempekrefter, iblandet mye fornektelse ( til stor fortvilelse for de rundt meg, min kjære har vurdert å lenke meg fast til sengen, og da tenker han ikke på rosa håndjern )

Da jeg begynte å lese kapittel 1 fikk jeg meg et stort sjokk, tror enda jeg ikke helt har kommet meg helt.

Mest av alt har jeg jo bare lyst til å late som om jeg ikke skjønner noe, eller bare late som om det er bare en en vond drøm.. Kanskje det hjelper Jack Sparrow, men jeg tar ingen sjanser.

450-jack-sparrow-quote-on-inspiration

Jeg har lest kapittel 1 opptil flere ganger, i håp om at teksten skal forandre seg på et mirakuløst vis.. Dessverre så viser det seg at uansett hvor mange ganger jeg leser det, er ingenting endret. Bortsett fra meg som har innsett at det er jeg som må endre meg.

Endring er aldri smertefritt, det har til å med jeg innsett.

56ddd9e465df8c24b8ffb2e6dab15878

Oppsummeringen av kapittel 1 burde jo ha vekket alle varsellys inni meg, men det hender jeg er litt treg i avtrekkeren ( noen ganger til mitt eget beste.) Men jeg var ganske så avslappet og tenkte hvor gale kan det være lizzom..

david-arquette-og-courtney-cox-i-skrik-3

Vel bilde taler sitt tydelige språk hvis du er som meg da, som ikke tror du er syk, og er overmenneske, og bare kan tenke deg frisk bare du er positiv nok, ok, jeg tror ikke det sånn egentlig. Jeg har bare ikke noe godt svar på hvorfor jeg tror at jeg kan ignorere ME.

Vel da tar jeg for meg oppsummeringen av kapittelet

1.- Aktivitet utover en viss grense gir økning av ME-Symptomer, og tro meg tar du ikke de første hintene kroppen din gir deg, går kroppen din til streik, og nekter å være særlig hjelpsom. Du snakker som en tulling og beina kjenner ut som en pakke med gele. Jeg har opplevd det så mange ganger at jeg aner ikke hvorfor jeg ikke tar lærdommen av disse opplevelsene. Uansett Rådet fra boken er at du skal eksperimentere forsiktig for å finne din tålegrense, slik at du lettere kan kjenne igjen signalene kroppen din sender deg, for så å ta deg en pause, til å med på gode dager. For vet du hva, hvis du gjør det får du renter på energikontoen din. HURRA !!! Som igjen fører til en mer stabil ME hverdag. En ting har jeg lært meg oppigjennom årene renter er digg, om det så er penger eller energi 🙂

2.- Hvile lader kroppens batterier, og demper symptomer, ikke like godt som hos de som er friske, mer litt som en gammel og utbrukt Iphone 4, som bruker år på å lades opp, samtidig som batteriet blir tømt før du vet ordet av det.

3.- For å hindre symptomer, må man stoppe alle aktiviteter før symptomene skriker i øret ditt, helst ved første varsel. For hvis ikke er sjansen stor for en kræsj, og det betyr sengetjenester ( ikke av den morsomme sorten), og det er ikke noe kjekt. Men en ting eller to til tre gode ting følger med det å stoppe alle aktiviteter ved første tegn er at du ikke lenger trenger å bruke kvinnelist på din kjære, om dere er uenig om et kjøp, bare si hver gang dere er uenig, at å kjære nå kjenner jeg at kroppen trenger hvile, dette gjør du til han forstår at det bare er å gi seg og kjøpe det du synes var det best kjøp. For ikke snakke om krangelen du har med tenåringsbarnet ditt, du kan glatt avslutte krangelen med å si at kroppen må ha hvile, og dere får komme tilbake til festen hun vil på når du er ferdig hvilt, helst noen timer etter at festen har startet. Eller når minstemann kommer å vil ha alt det kuule han har sett på reklamen på tven, nei sønn det får vi snakke om når jeg har hvilt.

4.-  Ved å veksle mellom hvile og korte aktiviteter, kan man unngå å tappe seg helt ut i løpet av dagen. Her har jeg myyyyye å gå på, for jeg er helt kjørt før kl 2000 om kvelden, til å med når jeg er flink å hvile. Jeg ble jo ganske perpleks da jeg leste kapittel 1 og så hvor kort disse aktivitetene skulle være før en tok en hvil. Jeg kan fremdeles høre min datters råe latter i ørene, da jeg leste dette høyt til henne. Hennes første reaksjon etter at latteren hadde gitt seg var: Særlig at du vil klare å gjennomføre dette, hun var til å med så frekk å spurte meg om jeg hadde startet å føre dags forms dagbok, for å kartlegge hvor jeg var formmessig. Nei måtte jeg jo innrømme, jaha smeller det fra henne, og du lurere på hvor jeg har det fra at jeg alltid utsetter ting !! Unger ass. Jeg er bare praktisk, jeg utsetter ikke ting, alle vet jo at det er best å starte på starten, og mandag er starten på 1 ny uke. Hmrf.

5.- Man kan få mer ut av kreftene sine ved å veksle mellom fysiske, sosiale og mentale aktiviteter, samt aktiviteter som bruker forskjellige kroppsdeler. Her sliter jeg veldig, for når jeg leser en god bok, eller scrapper, eller pusler med noe annet jeg liker, er jeg ikke flink å slutte i tide. Kanskje trikse er å gjøre ting en ikke liker, mye lettere å slutte i tide da! Eller kanskje en form for belønning, helt til den belønningen som er en bedre og stabil form virkelig virker som en belønning.  Her å ser jeg jo noen fordeler da som jeg kan bruke på resten av de jeg bor sammen med, spesielt hvis ungene vil ha noe eller mannen vil snakke om noe jeg ikke har lyst til, som kapittel 3 feks, Beklager jeg har brukt om kvoten for min mentale aktivitet i dag, så det må vi utsette til en annen dag. Jeg elsker at jeg er så god på problemløsning.

293062-9-1255856742752

Disse eksemplene som står i denne flotte boken som passer meg veldig godt nå, når kroppen eller ME er i bryting (typisk januar)  passer meg veldig godt nå.

Lytt til musikk i 10 min – hvile i 20 min

Spasertur i hagen 3 min  (pluss trappene våre)  – hvile i 20 min

Kose meg på scrapperommet i 10 min ( pluss to trapper )- hvile i 20 min  ( denne vet jeg at jeg vil slite veldig mye med, for er jeg først i den kreative boblen er det vanskelig å stoppe, tror jeg må be mannen min lokke meg opp med kake og kaffe )

Lesing i 5 min – hvile i 20 min

Jeg ser jo at hvis du klarer å følge dette er det lettere å bli stabil, en å stikke hode i sanden, og du kan til å med utvide aktivitetene, men samtidig ha samme hvile periode som utgangspunktet, altså vinn- vinn, og det liker jeg.

Før vinteren satt inn, og julen med alt det fører med seg, var jeg i mye mye bedre form, og jeg vet at det vil ta seg opp igjen, det er jo den der tålmodigheten som er lite samarbeidsvillig.

Tror det er mange ME pasienter som sliter med akkurat denne tiden av året, formen som daler, og sengetjenesten må innføres å det er så demotiverende. Aller helst vil vi jo være der hvor alt det andre skjer, selve livet.Bidra, ha det gøy, krangle med ungene, le, tulle, gå på kafe, kose oss, hjelpe med lekser, ja alt livet inneholder, til å med husvask. Jeg hadde aldri trodd det var en ting jeg skulle savne, men for gud skyld ikke si noe til min kjære 🙂

6.- Sørge for at dagen også inneholder lys betonte aktiviteter, ikke bare plikter og nødvendigheter. På mitt dårligste , er det noen ganger så ille at jeg kun klarer å spise, pisse og drite. Dusjing er den største utfordringen i slike perioder. Da er det virkelig viktig å ha noen små gleder, og heldigvis, når du er så syk, så er du ikke så kravstor, gleden kan være som de eldre snakker om på sykehjemmet, ja akkurat at du faktisk har fått tømt magen, som det så fint hete.. ler.  Denne tiden er ikke bare krevende for deg selv, men for de rundt deg. Jeg bruker å ta frem jojjan i disse periodene, enda det kanskje koster meg litt ekstra, men det er det verdt. Jojjan, er hun som tuller å tøyser, som skaper harmoni og kjærlig atmosfære, med god hjelp av min kjære. Vi bruker masse humor i disse periodene, litt å fordi redselen ikke skal få fritt spillerom. Vi her i huset sliter med samme syndrom, selektiv hukommelse, vi glemmer ut fra vinter til vinter hvordan det blir, det kommer snikende inn på oss, og så er det litt gnisninger til vi finner rytmen.

Det var de 6 steg eller oppsummering av selve kapittelet, vil du ha en mer utfyllende info, må du nok kjøpe boken, som du finner på ARK. Aktivitetsavpassing for en bedre hverdag med ME.

Det er jo mye som påvirker sykdommen, men med disse grepene kapittel 1 tar for seg, kan du klare deg bedre, gir deg nyttige redskaper. Kanskje unngå de verste smellene. Jeg har selv funnet ut at meditasjon funker veldig bra for meg å finne en god ro i noen av mine hvilepauser. Det virker ikke så godt når jeg har gått langt utenfor mine grenser og jeg får noe som heter aktivitetsrus ( ikke sånn rus du får av dop ) Da prøver jeg å holde fokus på pusten, noen ganger klarer du bare noen minutter avgangen, de små minuttene er en fin start.

Før jeg går videre til neste kapittel vil jeg følge opp de tre første oppgavene som fulgte med kapittel 1. Jeg skal prøve å oppdatere dere hvordan min reise med å finne min balanse til en bedre hverdag. Det blir nok en del knall og fall og helt sikkert litt utgliding, kjenner jeg meg selv rett.

Med god hjelp fra min nærmeste, når jeg bare får de til å slutte å flire, så er jeg sikker på at dette skal gå så bra så. Roma ble heldigvis ikke bygget på 1 dag, så jeg trenger ikke ta frem den snille og flinke piken, som skal fikse alt allerede i går.

Til neste gang, ha en fantastisk dag, helg og uke.

xoxo Jojjan

PS

Jeg er fremdeles flink på noen punkter, noen blir nok bedre når jeg bare lar meg selv jobbe i jojjas tempo, ikke minst klappe meg på skuldra for de tingene som går helt av seg selv, og oppmuntre meg når ting ikke går som planlagt.

Publisert i Følelser, Hverdag, Ironisk, ME, sannhet, SKAM, sorg. | Merket med , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Bruk kroppen, føl deg om.

Jeg likte så godt det nye ordtaket jeg skrev om mitt forrige innlegg. Så jeg trekker det inn i dette innlegget.

Hvordan kan jeg best forklare hva ME er for noe, kan du forestille seg at livet er det som skjer når du hopper i en fallskjerm og faller fritt. Det er normalen. Me oppstår når fallskjermen slår seg ut, du får et kjapt rykk og farten sakner, du har ingen kontroll på akkurat dette, men det stopper ikke der, for før du aner det er du som et dovendyr og da tenker jeg ikke på Sid i Istid. For det om det hadde vært en ganske så kuul tanke.

1586513-10-1366823108126

Jeg tenker på et skikkelig dovendyr, som er skikkelig treg i bevegelsene, det er bare sånn de er. Du kan fremdeles være like kjapp i hode, men kroppen har blitt totalt forandret, vil tro uten sammenligning forøvrig at det er slik det føles å bli veldig gammel. Du sitter der med 1000 spørsmål, ingen kan svare på, og så å si alle prøvene dine er fine, de som ikke er fine, gir ingen indikasjon på hva som er galt.

Noen har satt på bremsen, håndbrekket og uansett hva du gjør, klarer du ikke komme tilbake til normalen. Tro meg, du har sikkert sagt en del ganger, stopp verden jeg vil av.. Nå er det motsatt, slipp meg på igjen, jeg mente ikke det, klart jeg vil være med på karusellen. Uansett hvor fort det går. Sorry, du er nå ute av det gode selskap, som er normalen.

Du tenker ok, det hjalp ikke de 10000 skrittene på jobb, du starter å trene, bare det at du blir bare verre og verre av det. Musklene blir ikke sterkere, de blir svakere, du får ikke mer kondis, tvert i mot. Du får tidligere og tidligere melkesyre.

Men du er nok sta og gir ikke opp, tenker at frisk luft og gå i skogen det er nok det som skal til…Du finner straks ut at du kommer deg opp og frem, men ned blir et problem. Musklene dine samarbeider ikke. Det er rett før du legger deg ned på alle 4 og kryper hjem, å om naboene dine ikke synes du var rar fra før av, kan jeg garantere deg at du hadde blitt ukas snakkis, om ikke årets!

Her kommer det viktige ordtaket inn, Bruk kroppen, føl deg om! Om ikke helt som før, men tør å kjenne etter, ikke minst lytt til signalene kroppen sender deg. Det er noen forståsegpåere, som påstår at vi kjenner for godt etter, kjør på, overse signalene din kropp prøver å sende deg. For du er vel ingen sytpeis? ( for de som ikke har fått med seg så er jeg nordlending, og dette er et uttrykk derfra)

Den fella har mange med ME gått i,  og jeg kan love deg at å ikke lytte til kroppen er ikke mye smart. Jeg har vært syk nå snart i 9 år( offisielt  hehe) Neida alvorlig nå, før jeg kastet inn håndkleet var jeg mer eller mindre syk i 1.5 år, det herjet i hele kroppen min, jeg lyttet ikke til noen signaler og gikk på jobb, til min leges store fortvilelse. Jeg bet tennene sammen, for hvem skulle gjøre min jobb som sjef ? Kroppen skrek RO DEG NED; NÅ !! Tilslutt kortsluttet den energien min.

Jeg måtte bite i det sure eple og gå til legen å få sykemelding, jeg har aldri vært så frustrert noen gang. Lærte jeg, nope. Hjemme fra hjalp jeg dem på jobb, jeg var fremdeles på, enda legen min hadde sagt akkurat nå må du kutte båndene til jobb og hvile. For alle som kjenner meg personlig ser hvor fånyttes det var å prøve å komme med gode råd i denne perioden.

For 9 år siden hadde jeg knapt hørt om ME, og det lille jeg visste fikk meg til å grøsse, og ikke minst ha skikkelig stor empati med dem som fikk det. Min lege ante nok ikke hvilket vepsebol hun putta hånden sin inn i da hun nevnte ME for meg, eller min bestis, jeg regel rett nektet å høre på det øre.

Hode under armen og armen i bind heter en sang, der hadde du meg.

Jeg ble tappet så mye blod at jeg kunne vel ha gitt blod til 100 stk, jeg prøvde alt, strks tilbake til arbeid, alt som var..

Jeg var med på alt, bare jeg slapp å forholde meg til ME, jeg ble sendt til gokk, der nokon ikke trudde at nokon kunne bo.. Jeg har aldri blitt så forbanna noen sinne, jeg tente i bånd, har du sett en nordlending sinna noen gang, ikke ? Jeg kan love deg det er ikke et vakkert syn, silen blir borte og vi blir ikke akkurat handlingslammet.

Jeg forstod at jeg måtte få lagt dette ME gnålet død engang for alle, så i rent sinne skrev jeg en mail til Dr Nyland (nevrolog og stor kunnskap på ME) men jeg glemte  å skrive noe mer en hilsen jojja og etternavnet mitt, men pikenavnet ikke mitt rette etternavn, hehe.

Tror du jeg bla sjokket dagen etterpå da jeg hadde selveste Dr Nyland på tråden ganske tidlig på morran, det var nok den nordnorske sjarm som fikk han til å finne ut av dette på få timer. Jeg var helt satt ut, og fikk bestilt meg en time hos min lege, for han ville gjerne ha en formell henvisning, for å gjøre en historie kort, han måtte nesten snike meg inn bakveien, for de tok ikke inn ME pasienter uten for Bergen, knapt fra Bergen.

Jeg var i grunnen bare veldig glad at jeg kunne få lagt dette ME tullet dødt. Vel… Jeg var et klassisk eksempel, er vel første gang jeg ikke har likt å være et eksempel i noe.

Turen hjem fra Bergen var lang, og helt ærlig jeg var helt nummen til å tenke klart, enda mindre være i kontakt med følelsene mine.

En lang reise i flere kapitler tok til, noen ikke så korte som i denne boken jeg egentlig skal skrive om, -Aktivitetsavpassing. Fornektelse hørt om det før, om du slår opp i en ordbok, finner du bilde av meg der.

Hver gang jeg hadde en opptur, eller at sykdommen var inne i en inaktiv periode, ble jeg overbevist om at jeg var frisk. Jeg startet straks med å ta igjen det tapte. Ikke særlig smart, men ikke ti ville hester ville ha klart å stoppe meg.

Litt som i går da jeg og min kjære snakket om kapittel 3, Han har selvsagt lest den, og sier, det er et utrolig tungt stoff og jeg forstår det bare ikke. Hvordan kan glede gjøre deg syk ? Eller aktivere ME? Godt spørsmål, sant !!

Hvis vi ser på deg jojja, sier han – Jeg kan bare ikke begripe hvordan du i gode perioder skal klare å følge kapittel 3. Ikke engang jeg som er frisk klarer ikke holde tritt med deg, og det har jeg aldri klart. Jeg forstår ikke den indre motoren du har, det ser jo aldri ut som det tar slutt, nesten som den energien din er utømmelig.

Nå skal vi ikke snike i køen her, først må vi oss komme til kapittel 1. Før vi gjør det, vil jeg si noen ord om inndelingen av boken jeg skal dele med dere.

Boken er delt inn i 3 deler, og før hver kapittel begynner den med en oppsummering, ingen overraskelser der, du er forberedt på hva som kommer. Hvert kapittel er å på noen få sider, slik at den kan brukes av alle, uten at den kan slite deg ut. Etter hvert kapittel får du noen oppgaver stort sett 3. Helt bak i boken finner du kopi ark som er tilpasset disse oppgavene.

Jeg har jo sagt det før at det viktigste står i kapittel 1, hehe. Neida skal være seriøs nå. Det er lurt å ta denne boken i små posjoner, slik at du ikke blir sykere ( dette gjelder ikke dere som er friske og vil lære mer om ME ) og når du tar den i små porsjoner får du den i ryggmargen og da er det lettere å gjennomføre de endringene du har godt av, for å få en bedre hverdag med ME. Denne boken er ikke en kur, den gir deg mestring teknikker.

Neste gang skal jeg ta for meg kapittel 1 som handler om Grunnleggende Aktivitet avpassinger. Hele kapittelet er på 10 sider, da er oppsummeringen med og oppgavene, skriften er ganske stor, til å med så stor at min mann klarte å lese uten briller hehe.

xoxo Jojja

15978490_10212202610001005_1888807170_n

 PS

Ikke musikk denne gangen heller, men jeg må ha musikk når jeg sitter å skrive det inn i bloggen, det er en gammel vane fra da jeg gikk på gymnaset. Av en eller annen grunn konsentrer jeg meg bedre da ♥ Ha en herlig dag med nok hvile pauser at du klarer å gjøre noe som er kjekt, og ikke bare MÅ ting, som å pusse tennene, tisse og spise 😛

Publisert i Følelser, Hverdag, Ironisk, ME, sannhet, SKAM, sorg. | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bruk hode !! Tenk deg om !!

Jeg leste en veldig god artikkel i Bergens Tidene her om dagen.

Dette betyr følelsene dine.

Siden jeg var inne på følelsen skam i mitt forrige innlegg, tenkte jeg at å dra inn denne artikkelen inn i dette innlegget var en fin rød tråd denne bloggen skal (prøve) ha.

I følge min mann som påstår i en kommentar – Ikke bare skråblikk, men ett blikk så fraværende som mulig er…. For en tid siden fikk vi ei kjøttrullpresse med navn Aktivitetsavpassning… Innrettningen har noe sånt som 294 sider, og blandt andre kalles det gjerne for en bok. Denne virker til å være limt igjen allerede etter side 14

Dette er jo selvsagt bare tull, jeg er bare veldig grundig, slik at jeg ikke skal komme med noen påstander jeg ikke kan dokumentere. Han har helt rett i at jeg er kommet til side 14, og der kommer denne artikkelen fint inn, for på side 14 i denne fantastiske boken som jeg lover deg skal bli min bestevenn, og alle vet jo at det tar tid å bli skikkelig bestevenner med noen. Hvordan bruke denne boken, og her er jeg da, fordi jeg å skal ha med hele meg, til å med det kognitive. Ikke minst følelser. Der kommer denne artikkelen i Bergens tidene, fordi det er viktig å følge med og vite hvilke typer følelsesett jeg skal bruke. Jeg gjør aldri noe halvhjertet, går jeg inn for noe, gjør jeg det grundig.

Jeg blir veldig fokusert, litt som katta vår når hun ser en flue eller øyestikker, hun er skikkelig  rå på å fange dem, og vil jo selvsagt dele godene sine med oss.. Jeg kunne nesten ha startet  oppdretter på øyestikkere i høst. Men nok om det.

anna-ser-ei-flue

Denne artikkelen i Bergens Tidenen

Er skrevet av tre Psykologer, de skriver at følelsene våre styrer oss mer en vi liker, det kan jeg virkelig skrive under på.. De tar opp hva følelser gjør med oss og hva som skjer når følelsene våre gir oss trøbbel (akkurat som om jeg skulle trenge noe hjelp med det.. Daaah)

Akkurat nå holder jeg på å lære meg alle  uttrykkene, eller forkortelsene i serien SKAM, bare for å tulle med ungene, hadde jeg ikke vært husbundet skulle jeg ha snakket slik ute, når de var med, fin gjengjeldelser for alle de våken nettene og de gangene de hadde fest kl lenge før normal våken tid, sånn ca kl 05. Jeg har jo drømt om når de begynte å sove veldig lenge som ungdom flest skulle jeg starte å vekke dem dritt tidlig, men nå synes jeg det er i grunnen greit at de ligger å sover, og her kommer det inn at jeg lærer meg alle disse kuule ordne som , -serr? Lø ! Kødder du ( siden æ e nordlenning bruker jeg jo det uansett, bare med litt annen tone, Kødda du)  Det beste med dette at mange av disse ordene er jo noe jeg selv brukte da jeg var ung, ikke at jeg er gammel altså.  Vel nå skrev jeg meg langt unna det jeg skulle skrive om. For det om du i serien skam kan  observere alle disse følelsene denne flotte artikkelen om følelser tar opp.

Det finnes følelser som vi helst vil unngå, eller legge lokk på ( kanskje litt som jeg gjør med kapittel 3, jeg unngår det, men det snakker vi ikke høyt om )

At følelser sitter i kroppen vår, burde ikke komme som noen overraskelse på noen, i magen og brystet, følelsene våre vil til å med aktivere mange andre deler av kroppen din når du blir emosjonell.

At dårlig oppførsel ofte handler om vonde følelser og kan føre til at vi sårer andre, kommer ikke som noe overraskelse, det til å med gir meg mening. Spesielt når jeg ser på en del Leger, forståsegpåere og de som alltid vet best, eller generelt folk med veldig stort ego sine handlinger.

Sånn som med dette uttrykket – Bruk hode !! Tenk deg om !! Hvem har ikke fått servert den en eller ørten ganger i oppveksten, grunnen var jo at vi skulle forstå at vi ikke visste bedre og føle skam ( ikke serien denne gangen) Derfor liker jeg mye bedre det nye ordtaket disse tre flotte psykologene har kommet med, Bruk kroppen, føl deg om.

Hva er rett for deg, klarer du å kjenne forskjell på følelsene dine ? Klarer du å si i fra når noen trår over dine grenser ( uten å skyte en spurv med kanoner) eller enda bedre klarer du å kjenne det når noen trår på dine grenser!

Her er våre viktigste grunnfølelser.

Glede – handler om å verdsette noe eller noen. Glede får oss til å smile eller le og gir en varm følelse, letthet eller god kribling i kroppen. Glede blir større når den deles, men gir også indre ro og tilfredshet.

Iver – gjør at vi søker mot noe eller noen som fenger oss, noe vi vil ha mer av eller lære mer om. Den er nært knyttet til utforskning, lek, fantasi og glede.

Tristhet –  kjennes tung i kroppen. Vi blir energiløse og kan få klump i magen eller halsen. Vi trenger trøst fra oss selv eller fra andre. Vi trenger at noen lytter, er sammen med oss i det vonde og bekrefter at det er greit å være lei seg. Det hjelper sjelden med oppmuntring eller råd. Da føler vi oss ofte lite forstått og møtt, og blir ensomme i følelsen.

Frykt –  er en livsviktig følelse for å unngå fare. Frykten gjør oss klar til å slåss eller flykte. Noen har en konstant alarmberedskap i kroppen. Når frykten vedvarer og faren ikke er reell, kalles det angst. Høy kroppslig beredskap over tid vil gi smerter i muskler og ledd, og kan svekke immunsystemet. Å bli møtt med aksept fra seg selv og andre når man er redd, kan trygge og virke beroligende. Det gjør det lettere å utforske og utfordre det man frykter.

Sinne – gir kraft og styrke. Mange forbinder sinne med noe negativt, som kjefting eller aggresjon, men sinne er også hjelpemotoren for selvhevdelse. Behovet i sunt sinne er å stå opp for seg selv, sette grenser eller forsvare seg. Hvis vi har vokst opp med at sinne er dumt eller farlig og unngår følelsen, kan selvhevdelse bli vanskelig, og sinnet kan bli eksplosivt når det først kommer til uttrykk.

Skam – er en følelse som vi sjelden snakker om. Skammen er «taus» og setter seg gjerne som et søkk i mellomgulvet, gjør at vi rødmer, gjemmer ansiktet og føler oss små. Selvbildet kollapser, og vi får lyst til å forsvinne i et hull i bakken. Men skam kan også være nyttig. Det kan hindre oss i å dumme oss ut og bli utstøtt av flokken, men for mye skam er destruktivt for selvfølelsen vår.

Noen ganger er disse følelsene litt vanskelig å forholde seg til, så vi bytter dem like gjerne ut med andre følelser (litt som jeg gjør med kapittel 3, den har blitt butta ut med mye andre kjekke ting, sjokoladespising, SKAM serie, og heldigvis begynner det å poppe opp flere nye sesonger av ting jeg følger med på, på netflix ) Tilbake til bytting av følelser, hvis du feks bytter ut tristhet ut med sinne, da går du glipp av noe vesentlig, ikke bare forvirrer du kroppen din ved å sende feile signaler, og du trøster ikke deg selv, eller får empati av andre. Jeg skjønner jo hvorfor mange gjør dette bytte, så mye enklere å bli sinna, og det gir deg sånn herlig adrealin.. Men sett du har lært i barndommen din at sinne var fy fy, da kan det hende at du tyr til skam, det er da vi snakker om å gjøre det komplisert både for deg selv og andre. Disse viktige signalene til både deg selv og omverden blir helt feil, snakk om rot i strikketøyet.

Primærfølelsene våre, (de rett her oppe) er som regel friske og nye følelser som gir nyttig info om hvordan vi har det, og hvilke behov vi har. ( akkurat nå kjente jeg behovet for litt sjokolade, tenk om det hadde vært kaos her og jeg hadde hatt behov for ei gulrot, det er kaos det)

Jeg kan vel kanskje si at det blir komplisert når følelsene våre vekker våre gamle udekkede behov, og en ting som er sikkert er at disse følelsene kan være ganske smertefulle. Eksempel på detteer skyld og skam knyttet til opplevelser i oppveksten, frykt for å stå alene, lengsel etter å tilhøre et fellesskap, komplisert sorg eller fastfrosset sinne og bitterhet.  Følelser man legger lokk på vil en eller annen gang eksplodere, og jeg tror ikke det er et vakkert syn.

Så disse 3 psykologene sitt nye ordtak, Bruk kroppen, føl deg om. Vil jeg ta til meg videre, for det er noe av det beste jeg har lest på lenge. ( ikke at det er noen pekepinn for andre en meg ) Vel siden jeg nå har brukt all min tid på denne artikkelen og disse psykologene, så har jeg kjent på kroppen og følt meg skikkelig om. Derfor må vi komme tilbake til min fantastisk Aktivitetsavpassing bok (som du faktisk kan kjøpe på ARK her ) i mitt neste innlegg.

xoxo Jojjan

15978490_10212202610001005_1888807170_n

PS

Jada jeg er fremdeles flink til å hvile i mellom slagene, skriver fremdeles ikke rett i bloggen. Jeg er til å med så flink at jeg ikke hører på musikk mens jeg skriver kladden. Boken ligger til å med veldig lett tilgjengelig, jeg kan faktisk bare strekke meg lett for å nå den. Slik at jeg kan bla i dem med jevne mellomrom, beklageligvis er brillene alltid langt unna eller forsvunnet, litt som med paden og tlf min. ♥♥♥

Publisert i Følelser, Hverdag, Ironisk, ME, sannhet, SKAM | Merket med , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Overkant glad i andre mennesker… og SKAM.

Vet du etter å ha vært syk i noen år, og husbundet,  har jeg funnet ut at jeg er litt som en hund når det gjelder å møte nye mennesker. Ikke sånn at jeg snuser på dem å slikt, en plass går til å med min grense…. Neida se for deg en logrende hund som smiler hver gang han møter noen nye folk. Slik som dette.

thumb2-chihuahua-small-dogs-dogs

Jeg er skikkelig nysgjerrig og glad i nye mennesker, og en psykolog ville helt sikkert (nå antar jeg) forklart det med at » siden du er husbundet og «bare» (kan love deg at det ikke finnes noe bare med min familie) ser og er sammen med de du bor sammen med, og ikke ser så mange mennesker over en periode, ja sånn bortsett fra postbudet, og naboene, jeg føler at jeg kjenner de ganske godt nå ( de må vel kanskje tro at jeg ligger på lur, og bare venter på at de skal komme forbi, det kan jeg avkrefte med engang) det er jo ikke slik at de jeg bor sammen med, postbudet eller naboene ikke er gode nok, men… jeg elsker men, for veldig ofte kommer det mye svada etter men.. og mange ganger så er det eneste jeg hører etter men er .. bla bla bla bla bla

Jeg har alltid vært glade i nye mennesker, og ikke minst nysgjerrige på hva som driver dem, hvordan de tenker, føler og bare ER.

I en liten (se noen år) periode av sykdomsperioden min unngikk  jeg andre mennesker, grunnen er såre enkel, som komplisert, og ukomplisert. SKAM (ikke som den herlige serien jeg har fått dilla på , som NRK p3 lager)

Rekk opp hånden de som vet hva som er årsaken, .. ja du har helt rett, du å synes det er kjedelig å bli spurt om det.. Det store spørsmålet, hva driver du med?

622effc64caab82a28e8f17077dbfd06

Å hvis du da svarer.- ingenting, da ser du tannhjulene jobbe fort hos dem som stilte spørsmålet, Du kan nesten høre tankene, søren hvorfor måtte jeg gå i salaten!!

Enda verre blir det om du sier, jeg, jo jeg er UFØR.  Panikken lyser ut av øynene, og du får blikk som om du skulle vært en torturist…. eller enda verre at du har noe smittsomt. Som om uførhet faktisk smitter som en influensa eller forkjølelse.

Jeg kan love deg du blir ikke videre glad i andre mennesker, eller deg selv, etter nok mange slike opplevelser.

japanese-grumpy-cat-angry-koyuki-moflicious-22

Det jeg allikevel husker som om det skulle vært i går, og som har blitt som en søt karamell, som jeg tar frem når jeg trenger det.

Vi, min mann, jeg  og hele firmaet hans skulle til det store utlandet, det var vel noen fra styret og noen andre jeg ikke husker hvilken tilknytting de hadde.

Alle i firmaet visste at jeg var  både syk og ufør, det var lizzom normalen, de vet jeg ikke er med på alt, og hviler mellom slagene. Helt Normalt. Ikke noe problem der. På en av bussturene, ble jeg sittende over en jeg ikke hadde møtt før, og det vanlige spørsmålene kom, jeg snakker ikke akkurat siddis, så først ut var hvor er du fra, og neste hva gjør så du da.

Jeg satt å vurderte hva jeg skulle svare, akkurat så lenge at det ikke ble sånn rar stemning. Jeg gikk for sannheten.

UFØR, sa jeg med rolig stemme samtidig som jeg fulgte med på øynene og kroppsspråket,- ikke endret seg. Ikke ble han stille, usikker, redd eller forfjamset, eller den sedvanlige panikken. Nope, bare sa like rolig tilbake, vel noen må dessverre være det å, så kom slike spørsmål som du får om du sier, du jobber med, ja hva som helst, hvor lenge har du vært syk, hvordan er din hverdag.. Han ble faktisk stille, fordi jeg må ha sett ut som om jeg hadde falt ned fra månen…

Det var i grunnen da trollet sprakk, og min ferd vekk fra skammen startet. Denne mannen viste meg at det faktisk ikke handlet om meg, men om andre og hvordan deres fordommer formet min hverdag.

Det tok litt tid, men det er bare fordi jeg er så sta (ikke si noe til mine nærmeste, ikke vits i å gi dem noe å bruke i mot meg) det er ikke noe å dvele med.

SYK er lik SKAM

UFØR er lik SKAM

NOT, har du slike følelser, prøv å skrot dem, det er faktisk ikke din feil at du blir syk, det er ikke akkurat som om du har bedt å bli verken syk eller ufør. Skamfølelsen trenger du ikke på toppen av de andre utfordringene du har. Ja jeg vet, det er ikke lett, jeg lover deg uansett, det blir bedre når du klarer å kvitte deg med skammen.

Å om du har klart å skrote skammen ved å være syk eller ha blitt ufør, er det på tide å gjøre det sammen med den skammen som har klebret seg fast til ME. Fordelen nå er at du har erfaringen med å skrote følelser som ikke er bra for deg. Du har nå gjort dette to ganger, og den tredje er jo en sjarm 🙂  Jo oftere du gjør den samme tingen, jo lettere blir det. Du blir til å med tøffere, får mer selvtillit i tillegg. Ikke verst bare det.

Så hvis du er glad i mennesker sånn som meg, da kan du gå tilbake til å logre med halen, være nysgjerrig, smile og kose deg, når du først er ute, for som ME pasient er ikke det så ofte du får sjansen til det. Da sammenligner jeg med hvordan det var da du var frisk, og bare kunne hive deg på hva som helst, uten noen planlegging.

Skam er en serie du kan digge, men følelsen skam er ikke noe å samle på.

Dette er litt utenfor emne jeg i grunnen skulle dele med dere, jeg har jo ikke snakket om den kuule boken Aktivitetsavpassing, men som dere sikkert har forstått nå, jeg gjør ALT for å unngå kapittel 3. Jeg har i alle fall hengt meg opp i noe i innholdsfortegnelsen, eller slik bruker du boken. Dette er skikkelig digg.

DET VIKTIGSTE STÅR I KAPITTEL 1, halleluja Det til å med står at det ikke gjør noe om det tar lang tid før du går videre med boka.

Kan jo ikke gjøre noe annet en å digge denne forfatteren, Ingebjørg Midsen Dahl, merk dere navnet hennes, hun har virkelig funnet veien inn til mitt hjerte, og det helt uten at jeg har møtt henne.

Hun er en heltinne for sånne som meg, som trenger litt ekstra tid på å ta «noen» ting innover seg.

Jeg burde jo selvsagt ha lukta lusa på gangen, da vi bestilte boka, ja jeg velger å dele skyld med min mann, blir så mye lettere å bære da.

Bare smak på ordet: Aktivitetsavpassing , for det om karamellen er underteksten, For en bedre hverdag med ME.

Vel jeg har gått langt over mine intensjoner, men jeg har hvilt lenge i dag da 😛

Ha en stålende ( Om du da ikke er her på vestlandet) god dag, ikke glem, om du ikke fikser noe i dag, kommer det alltids  en ny dag i morgen.

xoxoxo Jojjan.

Publisert i Hverdag, Ironisk, ME, sannhet | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Er du litt som meg..som utsetter til senere ?

Denne flotte boken Aktivitetsavpassing, – for en bedre hverdag med ME, er nemlig ikke dum

For vet du hva den kan gjør? Den kan skape utrolig god stemning i heimen, og jeg må ikke glemme munterhet, som ikke må forveksles med munntørrhet, for det er noe helt annet.

Min form var som en fin veksling mellom laber bris og frisk bris, er du nordlening  vet du at det kan være utrolig stor forskjell på disse to !! Uansett det ble min kjære mann som fikk glede av å starte å lese på denne mursteinen av en bok (akkurat slik jeg liker bøker, jeg har lært at tynne bøker ikke har plass til å ha noe godt innhold ) Som den flinke ME syke var jeg på vei å ta min lille hvil for dagen.

Jeg krøp under dyna, og kjente hvor utrolig deilig det var å kjenne den varmen som kom ut av varmeteppet mitt, ikke minst det å få strekke ut kroppen før jeg kroet meg sammen. Alt var fryd og gamme, helt til det kom rare lyder fra stuen, det lignet mistenkelig på rå latter… Jeg fikk ikke det til å stemme, siden han skulle sitte å lese i en murstein av en bok, som burde ha fått han til å sove! Hvor morsom kunne den boken lizzom være??

Jeg er jo mer en gjennomsnittlig nysgjerrig, jeg bare måtte stå opp for å se hva det var som foregikk. (dette er mange ganger grunnen til at min hviling ikke er så effektiv som den burde være, ingen som tar hensyn til min nysgjerrighet)

Da jeg kom inn i stuen, så  min mann, bestevenn og kjæreste på meg med et veldig troskyldig blikk.

image

Litt som dette bilde over her, bare enda litt mer som jeg vet jeg har gjort noe galt, men prøver å skjule det så godt som overhode mulig.

Siden jeg stod der som et stort spørsmålstegn, jeg vil anta, at jeg stod der som et levende spørsmålstegn ?? Han min kjæreste skatt prøvde å ta seg sammen, samtidig som han skulle på en hørbar og forståelig måte forklare meg hvorfor han lo.

Han hadde store problemer med å slutte å le..Han kunne bare så alt for godt se for seg meg, følge tipsene i denne boken. Så jeg sier det jenter, tenk dere nøye om før dere gifter dere… Jeg har vel ikke noe problem med å følge oppskrifter, legge ting i fra meg når jeg er oppslukt(som når du 2 år etter alle andre får øynene opp for SKAM, wow for en serie)

Jeg går å hviler når jeg skal. Jeg er blitt super flink til å lytte til kroppen og kjenne igjen symptomene mine, ser liksom ikke problemet, kjenner irritasjonen begynner å vokse.. Min kjære nikker og er så enig i det jeg sier, så jeg bare kaster ut armene mens jeg sier jaaa, der ser du, du er jo til å med enig, så hva er det du sikter til ???

Min kjære borrer øynene sine i mine , det er så fastlåst at jeg faktisk nesten kan se hva han tenker..Å det jeg ser er hva er rett svar her nå, litt som når du spør din kjære om sminken er bra, eller klærne sitter bra…

Han tar sats og sier med myk stemme, pus (det sier han bare når han skal være ekstra snill, så jeg er på vakt) men er du flink til å lytte til signalene du får ? De som etter en god stund omtrent skriker så høyt til deg at til å med jeg kan høre dem, GÅ Å HVIL NÅ.

Hallo lizzom, jeg kjenner jeg blir fornærmet, selvfølge er jeg det,  jeg skal bare….

Klemm Jojjan

PS

Jeg skriver først mine blogg poster i en bok, så hviler jeg litt, før jeg gjør noe annet, for så litt hvil igjen, før jeg skriver denne posten.

Selvfølgelig skriver jeg ikke rett inn i bloggen, for jeg er veldig klar over alle de gode rådene jeg da bryter. Som å høre på musikk, skrive på et tastatur, se på en pc og tenke samtidig. Eventuelt svare på tlf, samtidig som jeg fortsetter med skrivingen, jeg er fullstendig klar over at slik multitaskingen er med på å tappe batteriene mine tomme, jeg er jo ikke helt dum heller, jeg ser jo hvordan det går når jeg gjør det med tlf min. Tror ikke min kjære blir blid om jeg kommer etter 2 mnd å sier at jeg må få meg enda en ny tlf, for batteriet ikke er så godt allikevel.

Jeg er blitt så flink at jeg faktisk klapper meg selv på skuldra for dagens innsats med gode hvilepauser innimellom slagene, og på vei opp trappa nå skal jeg klappe meg selv på skuldra. Godt jobba jojja, du er helste god du.

Jeg kan nå gå å legge meg å hvile med et fornøyd smil om munnen

resize-img

xoxo

Publisert i Hverdag, ME | Merket med , , , , | 6 kommentarer

Velkommen til min ME hverdag.

Her vil det komme noen skråblikk på hvordan jeg takler det å ha ME, hvis du dør etter å lese litt mer før jeg får på plass mitt første skikkelige blogg innlegg, kan du lese der det står noen velvalgte ord om meg og min plan for denne bloggen.

Ha en nydelig kveld.

Klemm Jojja.

Publisert i Hverdag, ME | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar