Overkant glad i andre mennesker… og SKAM.

Vet du etter å ha vært syk i noen år, og husbundet,  har jeg funnet ut at jeg er litt som en hund når det gjelder å møte nye mennesker. Ikke sånn at jeg snuser på dem å slikt, en plass går til å med min grense…. Neida se for deg en logrende hund som smiler hver gang han møter noen nye folk. Slik som dette.

thumb2-chihuahua-small-dogs-dogs

Jeg er skikkelig nysgjerrig og glad i nye mennesker, og en psykolog ville helt sikkert (nå antar jeg) forklart det med at » siden du er husbundet og «bare» (kan love deg at det ikke finnes noe bare med min familie) ser og er sammen med de du bor sammen med, og ikke ser så mange mennesker over en periode, ja sånn bortsett fra postbudet, og naboene, jeg føler at jeg kjenner de ganske godt nå ( de må vel kanskje tro at jeg ligger på lur, og bare venter på at de skal komme forbi, det kan jeg avkrefte med engang) det er jo ikke slik at de jeg bor sammen med, postbudet eller naboene ikke er gode nok, men… jeg elsker men, for veldig ofte kommer det mye svada etter men.. og mange ganger så er det eneste jeg hører etter men er .. bla bla bla bla bla

Jeg har alltid vært glade i nye mennesker, og ikke minst nysgjerrige på hva som driver dem, hvordan de tenker, føler og bare ER.

I en liten (se noen år) periode av sykdomsperioden min unngikk  jeg andre mennesker, grunnen er såre enkel, som komplisert, og ukomplisert. SKAM (ikke som den herlige serien jeg har fått dilla på , som NRK p3 lager)

Rekk opp hånden de som vet hva som er årsaken, .. ja du har helt rett, du å synes det er kjedelig å bli spurt om det.. Det store spørsmålet, hva driver du med?

622effc64caab82a28e8f17077dbfd06

Å hvis du da svarer.- ingenting, da ser du tannhjulene jobbe fort hos dem som stilte spørsmålet, Du kan nesten høre tankene, søren hvorfor måtte jeg gå i salaten!!

Enda verre blir det om du sier, jeg, jo jeg er UFØR.  Panikken lyser ut av øynene, og du får blikk som om du skulle vært en torturist…. eller enda verre at du har noe smittsomt. Som om uførhet faktisk smitter som en influensa eller forkjølelse.

Jeg kan love deg du blir ikke videre glad i andre mennesker, eller deg selv, etter nok mange slike opplevelser.

japanese-grumpy-cat-angry-koyuki-moflicious-22

Det jeg allikevel husker som om det skulle vært i går, og som har blitt som en søt karamell, som jeg tar frem når jeg trenger det.

Vi, min mann, jeg  og hele firmaet hans skulle til det store utlandet, det var vel noen fra styret og noen andre jeg ikke husker hvilken tilknytting de hadde.

Alle i firmaet visste at jeg var  både syk og ufør, det var lizzom normalen, de vet jeg ikke er med på alt, og hviler mellom slagene. Helt Normalt. Ikke noe problem der. På en av bussturene, ble jeg sittende over en jeg ikke hadde møtt før, og det vanlige spørsmålene kom, jeg snakker ikke akkurat siddis, så først ut var hvor er du fra, og neste hva gjør så du da.

Jeg satt å vurderte hva jeg skulle svare, akkurat så lenge at det ikke ble sånn rar stemning. Jeg gikk for sannheten.

UFØR, sa jeg med rolig stemme samtidig som jeg fulgte med på øynene og kroppsspråket,- ikke endret seg. Ikke ble han stille, usikker, redd eller forfjamset, eller den sedvanlige panikken. Nope, bare sa like rolig tilbake, vel noen må dessverre være det å, så kom slike spørsmål som du får om du sier, du jobber med, ja hva som helst, hvor lenge har du vært syk, hvordan er din hverdag.. Han ble faktisk stille, fordi jeg må ha sett ut som om jeg hadde falt ned fra månen…

Det var i grunnen da trollet sprakk, og min ferd vekk fra skammen startet. Denne mannen viste meg at det faktisk ikke handlet om meg, men om andre og hvordan deres fordommer formet min hverdag.

Det tok litt tid, men det er bare fordi jeg er så sta (ikke si noe til mine nærmeste, ikke vits i å gi dem noe å bruke i mot meg) det er ikke noe å dvele med.

SYK er lik SKAM

UFØR er lik SKAM

NOT, har du slike følelser, prøv å skrot dem, det er faktisk ikke din feil at du blir syk, det er ikke akkurat som om du har bedt å bli verken syk eller ufør. Skamfølelsen trenger du ikke på toppen av de andre utfordringene du har. Ja jeg vet, det er ikke lett, jeg lover deg uansett, det blir bedre når du klarer å kvitte deg med skammen.

Å om du har klart å skrote skammen ved å være syk eller ha blitt ufør, er det på tide å gjøre det sammen med den skammen som har klebret seg fast til ME. Fordelen nå er at du har erfaringen med å skrote følelser som ikke er bra for deg. Du har nå gjort dette to ganger, og den tredje er jo en sjarm 🙂  Jo oftere du gjør den samme tingen, jo lettere blir det. Du blir til å med tøffere, får mer selvtillit i tillegg. Ikke verst bare det.

Så hvis du er glad i mennesker sånn som meg, da kan du gå tilbake til å logre med halen, være nysgjerrig, smile og kose deg, når du først er ute, for som ME pasient er ikke det så ofte du får sjansen til det. Da sammenligner jeg med hvordan det var da du var frisk, og bare kunne hive deg på hva som helst, uten noen planlegging.

Skam er en serie du kan digge, men følelsen skam er ikke noe å samle på.

Dette er litt utenfor emne jeg i grunnen skulle dele med dere, jeg har jo ikke snakket om den kuule boken Aktivitetsavpassing, men som dere sikkert har forstått nå, jeg gjør ALT for å unngå kapittel 3. Jeg har i alle fall hengt meg opp i noe i innholdsfortegnelsen, eller slik bruker du boken. Dette er skikkelig digg.

DET VIKTIGSTE STÅR I KAPITTEL 1, halleluja Det til å med står at det ikke gjør noe om det tar lang tid før du går videre med boka.

Kan jo ikke gjøre noe annet en å digge denne forfatteren, Ingebjørg Midsen Dahl, merk dere navnet hennes, hun har virkelig funnet veien inn til mitt hjerte, og det helt uten at jeg har møtt henne.

Hun er en heltinne for sånne som meg, som trenger litt ekstra tid på å ta «noen» ting innover seg.

Jeg burde jo selvsagt ha lukta lusa på gangen, da vi bestilte boka, ja jeg velger å dele skyld med min mann, blir så mye lettere å bære da.

Bare smak på ordet: Aktivitetsavpassing , for det om karamellen er underteksten, For en bedre hverdag med ME.

Vel jeg har gått langt over mine intensjoner, men jeg har hvilt lenge i dag da 😛

Ha en stålende ( Om du da ikke er her på vestlandet) god dag, ikke glem, om du ikke fikser noe i dag, kommer det alltids  en ny dag i morgen.

xoxoxo Jojjan.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hverdag, Ironisk, ME, sannhet og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s