Bruk kroppen, føl deg om.

Jeg likte så godt det nye ordtaket jeg skrev om mitt forrige innlegg. Så jeg trekker det inn i dette innlegget.

Hvordan kan jeg best forklare hva ME er for noe, kan du forestille seg at livet er det som skjer når du hopper i en fallskjerm og faller fritt. Det er normalen. Me oppstår når fallskjermen slår seg ut, du får et kjapt rykk og farten sakner, du har ingen kontroll på akkurat dette, men det stopper ikke der, for før du aner det er du som et dovendyr og da tenker jeg ikke på Sid i Istid. For det om det hadde vært en ganske så kuul tanke.

1586513-10-1366823108126

Jeg tenker på et skikkelig dovendyr, som er skikkelig treg i bevegelsene, det er bare sånn de er. Du kan fremdeles være like kjapp i hode, men kroppen har blitt totalt forandret, vil tro uten sammenligning forøvrig at det er slik det føles å bli veldig gammel. Du sitter der med 1000 spørsmål, ingen kan svare på, og så å si alle prøvene dine er fine, de som ikke er fine, gir ingen indikasjon på hva som er galt.

Noen har satt på bremsen, håndbrekket og uansett hva du gjør, klarer du ikke komme tilbake til normalen. Tro meg, du har sikkert sagt en del ganger, stopp verden jeg vil av.. Nå er det motsatt, slipp meg på igjen, jeg mente ikke det, klart jeg vil være med på karusellen. Uansett hvor fort det går. Sorry, du er nå ute av det gode selskap, som er normalen.

Du tenker ok, det hjalp ikke de 10000 skrittene på jobb, du starter å trene, bare det at du blir bare verre og verre av det. Musklene blir ikke sterkere, de blir svakere, du får ikke mer kondis, tvert i mot. Du får tidligere og tidligere melkesyre.

Men du er nok sta og gir ikke opp, tenker at frisk luft og gå i skogen det er nok det som skal til…Du finner straks ut at du kommer deg opp og frem, men ned blir et problem. Musklene dine samarbeider ikke. Det er rett før du legger deg ned på alle 4 og kryper hjem, å om naboene dine ikke synes du var rar fra før av, kan jeg garantere deg at du hadde blitt ukas snakkis, om ikke årets!

Her kommer det viktige ordtaket inn, Bruk kroppen, føl deg om! Om ikke helt som før, men tør å kjenne etter, ikke minst lytt til signalene kroppen sender deg. Det er noen forståsegpåere, som påstår at vi kjenner for godt etter, kjør på, overse signalene din kropp prøver å sende deg. For du er vel ingen sytpeis? ( for de som ikke har fått med seg så er jeg nordlending, og dette er et uttrykk derfra)

Den fella har mange med ME gått i,  og jeg kan love deg at å ikke lytte til kroppen er ikke mye smart. Jeg har vært syk nå snart i 9 år( offisielt  hehe) Neida alvorlig nå, før jeg kastet inn håndkleet var jeg mer eller mindre syk i 1.5 år, det herjet i hele kroppen min, jeg lyttet ikke til noen signaler og gikk på jobb, til min leges store fortvilelse. Jeg bet tennene sammen, for hvem skulle gjøre min jobb som sjef ? Kroppen skrek RO DEG NED; NÅ !! Tilslutt kortsluttet den energien min.

Jeg måtte bite i det sure eple og gå til legen å få sykemelding, jeg har aldri vært så frustrert noen gang. Lærte jeg, nope. Hjemme fra hjalp jeg dem på jobb, jeg var fremdeles på, enda legen min hadde sagt akkurat nå må du kutte båndene til jobb og hvile. For alle som kjenner meg personlig ser hvor fånyttes det var å prøve å komme med gode råd i denne perioden.

For 9 år siden hadde jeg knapt hørt om ME, og det lille jeg visste fikk meg til å grøsse, og ikke minst ha skikkelig stor empati med dem som fikk det. Min lege ante nok ikke hvilket vepsebol hun putta hånden sin inn i da hun nevnte ME for meg, eller min bestis, jeg regel rett nektet å høre på det øre.

Hode under armen og armen i bind heter en sang, der hadde du meg.

Jeg ble tappet så mye blod at jeg kunne vel ha gitt blod til 100 stk, jeg prøvde alt, strks tilbake til arbeid, alt som var..

Jeg var med på alt, bare jeg slapp å forholde meg til ME, jeg ble sendt til gokk, der nokon ikke trudde at nokon kunne bo.. Jeg har aldri blitt så forbanna noen sinne, jeg tente i bånd, har du sett en nordlending sinna noen gang, ikke ? Jeg kan love deg det er ikke et vakkert syn, silen blir borte og vi blir ikke akkurat handlingslammet.

Jeg forstod at jeg måtte få lagt dette ME gnålet død engang for alle, så i rent sinne skrev jeg en mail til Dr Nyland (nevrolog og stor kunnskap på ME) men jeg glemte  å skrive noe mer en hilsen jojja og etternavnet mitt, men pikenavnet ikke mitt rette etternavn, hehe.

Tror du jeg bla sjokket dagen etterpå da jeg hadde selveste Dr Nyland på tråden ganske tidlig på morran, det var nok den nordnorske sjarm som fikk han til å finne ut av dette på få timer. Jeg var helt satt ut, og fikk bestilt meg en time hos min lege, for han ville gjerne ha en formell henvisning, for å gjøre en historie kort, han måtte nesten snike meg inn bakveien, for de tok ikke inn ME pasienter uten for Bergen, knapt fra Bergen.

Jeg var i grunnen bare veldig glad at jeg kunne få lagt dette ME tullet dødt. Vel… Jeg var et klassisk eksempel, er vel første gang jeg ikke har likt å være et eksempel i noe.

Turen hjem fra Bergen var lang, og helt ærlig jeg var helt nummen til å tenke klart, enda mindre være i kontakt med følelsene mine.

En lang reise i flere kapitler tok til, noen ikke så korte som i denne boken jeg egentlig skal skrive om, -Aktivitetsavpassing. Fornektelse hørt om det før, om du slår opp i en ordbok, finner du bilde av meg der.

Hver gang jeg hadde en opptur, eller at sykdommen var inne i en inaktiv periode, ble jeg overbevist om at jeg var frisk. Jeg startet straks med å ta igjen det tapte. Ikke særlig smart, men ikke ti ville hester ville ha klart å stoppe meg.

Litt som i går da jeg og min kjære snakket om kapittel 3, Han har selvsagt lest den, og sier, det er et utrolig tungt stoff og jeg forstår det bare ikke. Hvordan kan glede gjøre deg syk ? Eller aktivere ME? Godt spørsmål, sant !!

Hvis vi ser på deg jojja, sier han – Jeg kan bare ikke begripe hvordan du i gode perioder skal klare å følge kapittel 3. Ikke engang jeg som er frisk klarer ikke holde tritt med deg, og det har jeg aldri klart. Jeg forstår ikke den indre motoren du har, det ser jo aldri ut som det tar slutt, nesten som den energien din er utømmelig.

Nå skal vi ikke snike i køen her, først må vi oss komme til kapittel 1. Før vi gjør det, vil jeg si noen ord om inndelingen av boken jeg skal dele med dere.

Boken er delt inn i 3 deler, og før hver kapittel begynner den med en oppsummering, ingen overraskelser der, du er forberedt på hva som kommer. Hvert kapittel er å på noen få sider, slik at den kan brukes av alle, uten at den kan slite deg ut. Etter hvert kapittel får du noen oppgaver stort sett 3. Helt bak i boken finner du kopi ark som er tilpasset disse oppgavene.

Jeg har jo sagt det før at det viktigste står i kapittel 1, hehe. Neida skal være seriøs nå. Det er lurt å ta denne boken i små posjoner, slik at du ikke blir sykere ( dette gjelder ikke dere som er friske og vil lære mer om ME ) og når du tar den i små porsjoner får du den i ryggmargen og da er det lettere å gjennomføre de endringene du har godt av, for å få en bedre hverdag med ME. Denne boken er ikke en kur, den gir deg mestring teknikker.

Neste gang skal jeg ta for meg kapittel 1 som handler om Grunnleggende Aktivitet avpassinger. Hele kapittelet er på 10 sider, da er oppsummeringen med og oppgavene, skriften er ganske stor, til å med så stor at min mann klarte å lese uten briller hehe.

xoxo Jojja

15978490_10212202610001005_1888807170_n

 PS

Ikke musikk denne gangen heller, men jeg må ha musikk når jeg sitter å skrive det inn i bloggen, det er en gammel vane fra da jeg gikk på gymnaset. Av en eller annen grunn konsentrer jeg meg bedre da ♥ Ha en herlig dag med nok hvile pauser at du klarer å gjøre noe som er kjekt, og ikke bare MÅ ting, som å pusse tennene, tisse og spise 😛

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Følelser, Hverdag, Ironisk, ME, sannhet, SKAM, sorg. og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s