» Mørke som varmer «

Jeg ble igjen inspirert av en tekst fra Bergens Tidene, denne gangen skrevet av Andreas Wiese, du kan finne den her. Dette er en tekst jeg anbefaler på det varmeste.

Den traff meg med en sånn kraft, at jeg slet lenge med å puste med magen. Andreas Wiese skriver over hode ikke om ME, allikevel klarte han å gi kjøtt på de bena jeg har prøvd å dele ut, for å forklare hva og hvordan ME er. Ikke minst leve med det.

Det finnes en enkel forklaring,- Helt Jævlig.

child-1179463_960_720

I en setning forklarer han det uforklarlige, – Vi er hvert år noen som tvinges til å oppdage at normalen ikke lengre er en opsjon.

Han skriver videre, – Alt må være forankret i den situasjonen man faktisk befinner seg i, hjelp må være nøktern,for hadde dette latt seg flykte fra, hadde vi som møtte slike utfordringer flyktet for lengst.

Det som før var normalen er nå en utopia, jeg sliter i dag med å huske hvordan det var før jeg ble syk, enda lengter  jeg meg sykt tilbake til den tiden.

Nå vet jeg aldri hvordan dagene blir, du kan vel si at jeg er blitt en mester på å leve i nuet, hehe, ufrivillig. Planlegging er noe jeg selvsagt kan gjøre, men som alle rundt meg smertelig er klar over, at 90 % av gangene må skrinlegges, fordi livet skjer, og ødelegger hvile periodene, jeg kan jo ikke akkurat be livet rundt meg utsette alt for at jeg skal kunne gå på konsert med min sønn, et kafebesøk, få noen på besøk.  Si til alle de påvirkningene jeg ikke har kontroll over om å ta en pause, for jeg skal gjøre noe kjekt med mine nærmeste.

Det er ikke helt umulig å planlegge, men det betyr at jeg stenger ute verden en stund før og etter på, det er noen av de tingene jeg gjør når jeg skal på scrappetreff. Jeg vil får en smell i etterkant, men det er det virkelig verd, fordi i tunge stunder og dager, er det en herlig karamell jeg suger på. Dessuten akkurat den helgen jeg er på disse treffene, kan jeg late som om jeg er frisk. Ikke minst få sjansen til å møte flotte kreative mennesker som fyller meg med sånn glede at det er ubeskrivelig.

Det er ikke å gjemme under en stol at smerten jeg ser hos mine nærmeste når jeg må avlyse noe jeg skulle ha blitt med på må avlyses, de må dra med pappa og bonuspappa. De prøver å skjule det så godt som de kan, men jeg ser den og jeg kjenner jeg blir litt mer hudløs for hver gang, og da tenker jeg på at jeg som voksen så vidt klarer å håndtere smertene, hvordan må det da ikke være for mine barn. Derfor prøver jeg så god som jeg kan prøve å skjerme dem for disse smertene, jeg plastrer dem så godt jeg kan, trøster, mens jeg selv slites i stykker innvendig, til jeg kommer i aksept og finner fotfeste.

16298935_1614347448594580_2640566810149096863_n

lenge har jeg prøvd å være en flink pasient, mor, kone og venn, jeg fortrenger smertene, når jeg strekker meg for langt, jeg takler godt smerter i ledd og muskler, men smerten som herjer i sjelen og hjertet er mye verre. De kommer som regel når jeg ikke aksepterer hva jeg står i, når nedturene ikke gir lysglimt av håp eller pustepause fra smertene innvendig, de er gjerne store når søvnen tuller med meg.

Da er det faktisk godt å ha lesestoff som Brene Brown, hvordan reise seg med ny styrke, du føler deg ikke helt alene i mørke. Dette er nok en bok jeg vil lese om igjen og  om igjen. ( ikke fordi jeg er så tunglært, men fordi du trenger å bli påminnet at du ikke kan hoppe over de tøffe dagene)

15625957_10211992084818007_8293118879977989579_o

Akkurat nå i dette øyeblikket overveldet av Andreas Wiese sine ord, sitter gråten som en klam klo i halsen, jeg er redd for å slippe den løs, for tenk om jeg ikke klarer å slutte. Tenk at en tekst med så mye empati kan sette meg slik ut. Dette er det jeg har savnet.  Den nøktern aksepten over hvordan jeg har det, uten støyen fra bobla av positivitet  , eller at du skal fikse meg på noen måte. Aksepten av mørke er en like stor del av livet som det positive, yin og yang  

15317960_10211833770900258_6557965937931568111_n

Det slår meg nå når jeg sitter å skriver, hvor ofte jeg ikke er i aksept over min situasjon. Hvor redd jeg er for at andre skal se på meg som gift. Siden jeg har en sykdom som påfører så mange andre smerter. Jeg kan ikke være der for andre slik jeg ønsker, mange ganger må jeg stå på sidelinjen og bare se på hva som skjer, uten å kan verne eller være en aktiv del av det som skjer . Verken som Mamma, kone, datter eller  venn.

Å leve med ME- er HELT JÆVLIG.

Heldigvis, som med alt annet, venner du deg til en ny normal, du klarer å finne gleder i små ting, ny type fotfeste, du klarer å smile og le, til å med virkelig nyte øyeblikk, kanskje øyeblikk du før tok som en selvfølge. Du bærer smilet fra dine nærmeste og venner som solstråler i en grå hverdag. Som faktisk gir håp, og får deg til å sitte å smile som en tulling helt uten grunn. Hvis du er like heldig som meg som har funnet meg en hobby som jeg klarer å holde på med. Som gir deg pustepauser, glede, skjønnhet og masse nye venner, og masse lærdom. Scrapping ♥

kort-scrappiness-1

Det er ikke å komme fra at ensomheten i din tilstand/sykdom er mange ganger utfordrende. Når du klarer å stå i det, kommer du styrket ut av det. Du får en lærdom og en styrke som er unik, hjerte ditt vokser, du lærer å se bak masken til andre. Det er dette Andreas Wiese så elegant forklarer i artikkelen » Mørke som varmer» Du trenger ikke ha opplevd det samme for å ha empati for hva andre står i, for når du har fått din del av mørket og utfordringer, utvikler du empatiske egenskaper.

15844547_10212147054852161_1877357587817788980_o

Kravet om å se alt fra en positiv vinkel som Barbra Ehrenrich så godt forklarer i sin bok Livets Lyse sider. En bok hun skrev etter at hun fikk brystkreft. Hun opplevde å måtte kjempe seg igjennom en flom av positivitet svada, kravet om å se positivt på alt. Jeg kan love deg hadde det å se positivt på alt fikset alt, hadde de gjort Legene arbeidsledig. En ting er sikkert at hvis vi bare ser positivt på alt, så narrer vi oss selv, og vi er garantert ikke i kontakt med følelsene våre. For ikke snakke om de som faktisk kjemper sin kamp mot mørket vil føle seg mye mer ensom og isolert.

Livet er ikke sort eller hvit, enten eller, ikke bare positivt eller bare negativt. Det vi søker er en balanse, akkurat som et statsbudsjett, om det gir deg mer forståelse.

Innsikt og aksept er en av grunnpilarene jeg får ut av denne artikkelen til Andreas Wiese, Noen ganger er du i utakt med deg selv, og det er ikke noe galt med det, gjør ditt beste, det er mer en godt nok. En annen ting jeg å ser er at vi burde ikke bli så opptatt av at alt skal være så perfekt, slik at mørke blir det nye tabuet.

uperfekt

Min neste bok som jeg gleder meg til å lese.

Det mørket som finnes i oss alle er ikke smittsomt, heller tvert i mot vil jeg si. Hvis du er i kontakt med alle følelsene dine, så blir du ikke redd, vil heller si at du har et nytt redskap til å håndtere hverdagen din bedre.

wayne_w_dyer_picture_quote_rip-1996616-10-1457619459308

Det var alt for denne gangen. Ha en nydelig dag ♥

xoxo jojjan

15978490_10212202610001005_1888807170_n

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aksept, Bergens Tidene, Brené Brown, Følelser, forandring, Fornektelse, forsoning, Hverdag, Livet, Normalt, sannhet, Scrapping, SKAM, sorg. og merket med , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til » Mørke som varmer «

  1. Flott skrevet! Jeg leser også Brown, og finner mye styrke i det. ❤ Alt godt ønskes deg, vakre menneske. ❤

    • jojja sier:

      Tusen takk Cat, ja jeg vet rett å slett ikke hva jeg skulle ha gjort uten Brown, ho e magisk og lindrende på samme tid. God klemm til deg søta ♥

  2. Ann-Merethe (LeylaM på VGB) sier:

    Fantastisk godt skrevet, du setter ord på så mye utskrevet som alle burde lese! Takk for sist forresten…det begynner å bli noen år siden VGB dagene 🙂 Ha en fin kveld 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s