I am a Little bit Crazy.

 Vet dere hva, jeg har vært utrolig flink i nesten 2 uker nå, jeg lytter til kroppen min når den gir beskjed om nå må du hvile deg litt, kroppen min trenger ikke lenger ha en stor krangel meg meg om hvem som bestemmer. Den trenger ikke lenger tvinge meg i senk, med å ta vekk all energien min. Klapper meg selv på skulderen.

Grunnen til at jeg har vært så flink er at jeg har en kjempe gulrot hengende foran meg, jeg skal på hytte tur med tre galne damer, de er hakket verre en meg.

Bare se her, bedre bevis finnes ikke. Den siste har jeg dessverre ikke bilde av, men når du ser dette, så skjønner du jo at hun umulig kan være noe bedre . Mohaaa

Sammen med disse jentene virker jeg som en snilt lite lam, uskyldig og litt beskjeden. Jeg er faktisk den som er minst rampete av oss alle. Jeg skal helt klart ha på meg min nye fine T-Skjorte, bare for å understreke poenget mitt 😛

Jeg har ikke gjort noe disse ukene som har tatt ekstra energi fra meg, så de arkene jeg skulle fylle ut etter boken Aktivitetsavpassing for en bedre hverdag med ME, er blitt lagt til siden. Ikke fordi jeg ikke liker å fylle ut papirer å slikt, langt der i fra, heller ikke fordi det skal ta lengre tid før jeg kommer til kapittel 3, men det står uttrykkelig i boken at du skal gå sakte frem, og som den snille pliktoppfyllende jenta jeg er, gjør jeg alltid det jeg får beskjed om.

Jeg har meditert 1 gang om dagen, for å virkelig bli avspent (ja for det å glede seg til noe det tapper en ME pasient for energi på lik linje med ubehageligheter ) Jeg har til å med kommet i en tilstand Zen ( . Zen betoner dessuten praktiske ferdigheter samt selvforglemmende pliktoppfyllelse, slik jeg tolker dette, er det helt greit å glemme ting og ikke ta kontroll på alt, slippe litt av på plikter å oppfølging) Jeg fikk erfare her sist uke hvor zen jeg var, da jeg som pliktoppfyllende kone og mor, vasket noen klær, og kom på det igjen 4 dager senere, snill som jeg er overlot jeg alt til min kjære til å fikse opp i det.

Jeg må bare dele en liten artig ting vi, jeg og min kjære gjorde sist uke. Vi har da to fantastiske barn på snart 16 og 11 år, som kan alt om data, telefon, apper, og div andre tekniske ting, men å rydde etter seg når de har spist, eller andre uhyggelige ting som å sette ting i oppvaskmaskinen og andre artige oppgaver som må gjøres slik at huset ikke skal se ut som et bomba horehus, som vi så fint sier på nordnorsk.

Vi gikk ut, sa vi skulle ut å handle, men det vi gjorde vi bestemte oss for å ikke være foreldre noen timer, vi gikk ut å spiste en god middag, kjøpte litt godt på butikken til oss selv, og etterpå dro vi hjem til min mor å spiste dessert. Vi var borte i 3 timer, ingen middag ble laget og ikke svarte vi på tlf, slik som de bruker å gjøre når de ikke er hjemme til rett tid.

Da vi kom hjem ble vi spurt om hvor vi hadde vært og hva vi skulle ha til middag, vi bare så på dem og ristet på hode, vet ikke. Vi har funnet ut at vi er lei av å være voksen så fra nå av gjør vi slik som dere. Det som passer oss best. Ansiktuttrykket deres vare virkelig priceless om jeg skal si det på godt norsk. hahaha. Ja det er kanskje slemt, men jeg tror det virket, så hvis du har et par unger som ikke gjør som dere sier, og fortsetter i sin vante gang, gjør som oss. Vi burde få pris for foreldre av året .

Våre dyrebare skatter, vet nå at de faktisk ikke vet når vi vil gjøre dette stuntet igjen, så de er litt på tuppene, og helt uoppfordret gjør de mye mer en hva vi hadde forventet oss, men for guds skyld ikke si noe til dem.

Tilbake til mine gode  ferdigheter med hvilingen, har jeg brukt min nye fine pulsklokke for å følge med på at jeg ikke har de store toppene og lave bunnene, og det funker utmerket. Jeg kan til å med ved hjelp av appen se om natten når smertene blir utholdelig og vekker meg, slik at jeg stiv som en stokk kan  stavre meg ut på kjøkkenet for å ta en dose med litt smertelindring. De siste nesten 2 uker har tatt hviletiden min på en annen måte, fordi jeg vet at de pausene skal gi meg noe spesielt, en hyttetur, med scrapping, kos, masse erting og virkelig herlig tid med noen faktisk skikkelig herlige jenter, at de er crazy, gjør jo at jeg sklir rett inn. Den qouten jeg brukte i mitt siste innlegg, har virkelig fått en stor betydning for meg i det siste.

Alle burde få oppleve slike gode venner som jeg skal på hyttetur med i helga, og jeg skulle likt å ha med et par tre til. Venner er som stjerner, de er der alltid.

Det eneste jeg ser har forstyrret min fine zen og hviletid de 2 siste dagene, er noen ekstra gode nyheter.. Det å bli sett for hva du kan bidra med, istedet for å se hva du ikke kan bidra med er utrolig sterkt. Ikke at jeg klager over gode nyheter, og det kan jeg love deg at resten av familien min ikke gjør heller, de bare ser litt rart på meg når jeg små ler for meg selv i ren lykke. Det kan jeg leve med, mine scrappe venninner jeg skal på hyttetur er jo vant med den siden av meg. Men det er bare fordi jeg elsker å være sosial med dem.

Jeg føler meg faktisk priviligert, og det er en ny opplevelse. Den delen av å leve i nuet, som ME tvinger deg til, er ikke så ille, når du er på denne siden av skalaen.

Det beste er at det ser ut som dette året skal bli litt spesielt, fordi det er flere som ser meg med andre briller en hva jeg er vant med, og det er ikke mine begrensninger de ser. Jeg blir så rørt og ikke minst glad, det gjør noe med selvfølelsen min. Akkurat nu ser jeg på sengen min som en god partner som skal gi meg energi til å være i nuet på en god måte, den skal hjelpe meg med å gjennomføre kjekke ting.

Jeg vet jo at etter denne helgen vil jeg nok få litt mer hviletid i sengen, men da kan jeg bruke den godt, med gode minner.  Jeg kjenner meg jo veldig godt etterhvert vi har tross alt snart vært sammen i 44 år, og jeg vet at mine hvilepauser på hytta kommer til å bli mindre på jenteturen. Men igjen det er det verdt. For nå er det faktisk hele 5 mnd siden sist jeg var på scrappetur. Jeg er skikkelig sugen på å møte kreative, fantastiske jenter, at jeg nesten er som ungene før julaften, hvilken dag er det i dag, hvor mange dager er det igjen til fredag. hehe

Min kjære halvdel er blitt sykemeldt, du vet, menn som nekter å gå til lege før de omtrent ikke kan bevege seg, jeg ser ganske positivt på det, for når jeg blir sugen på noen å snakke scrappe ting med kan jeg jo bruke han, han kan jo mens jeg hviler sette seg ned å se på mange youtube videoer og lese seg opp på emne. For han er jo slik som klatrer opp etter tapeten etter 1 dag på sofaen, nå hjelper jeg han, og han hjelper meg. Vinn- vinn kalles det. Å det er jo ikke sånn at han ikke har gjort det før heller.

Jeg har bevis, her sitter han å leser ET Trykk, han til å med lagde et kort.

Vel for å gå til noe helt annet, sånn i tilfelle noen lurte vil jeg ikke gå videre til kapittel 2 før jeg har stabilisert formen min enda mer en nå, ikke minst få slutt på det å stå opp med fuglene om natta. Å ja jeg har ikke glemt papirene, det er greit å ha det nedskrevet , slik at du kan se sort mot hvitt hvor det gikk galt, når du går i fella å bruker mer energi en du har.

Jeg har å innsett at de gode periodene mine og de vonde er ikke hele boka mi, bare kapitler jeg må igjennom. Så det ordtaket om at man ikke kan lære gamle hunder nye triks er bare tull, det er jeg et levende bevis på. Dessuten har jeg lært at å faktisk sette ord på det du føle, til å med det som gjør vondt – Nå gjør det skikkelig vondt å være meg, jeg ser ikke noe lys i tunnelen og jeg føler meg isolert, når du deler dette med din nærmeste, så slipper du å bære hele byrden alene. Siden du deler de gode periodene, når du bobler og er glad, så nå blir det en fin  balansekunsten ♥

Det er aldri skamfylt å uttrykke sine følelser, jeg ser på det som en styrke. Det er ingen som skyr deg når du bobler og er glad, det burde heller ikke være slik når du trenger den hånden å holde i. Så lenge du bærer dine følelser selv, og ikke forventer at den andre part skal fikse deg, eller at den andre part tror du deler for at du vil at de skal fikse deg.

Jeg vil fortsette med mitt gode forsett, og ja jeg vet å at for det om du som har ME gjør alt rett, så det er ikke alltid ME er like enig, og straffer deg, noen ganger lurer jeg på om ME har diktatoriske egenskaper. Gjør som den vil, når den vil, uten noen form for fornuft.

Det var alt for i dag, så til neste gang, vær deg selv, for alle andre er opptatt.

Ha en nydelig dag klemm Jojjan xoxo