Har du fyr…

Kjære min elskede mann, huske du tilbake i 2005 og vi ble gift? Æ skulle holde en tale til dæ, tror det må ha vært den korteste talen i historien, det ble før tøft for mæ, og det eneste jeg klarte å si, – at endelig e æ kommet hjem.

Fra min noe så rotløse tilværelse, og en følelse av å aldri høre til, så var det å komme under dine vinger, det jeg trengte for å blomstre og tørre å være meg, hele meg, på både godt og vondt.

Din kjærlighet og urokkelig tro på meg, uansett de skjær vi har hatt i sjøen, så har vår kjærlighet overlevd alt. Skjærene har styrket, utviklet og lært oss å sette større pris på hverandre.

Jeg er så utrolig takknemlig for at våre veier bestemte seg for å forenes på denne nydelige reisen vi har hatt og fremdeles vil ha.

Æ elska dæ fra dypet av mitt hjerte, denne sangen e til dæ skatten min. Hver gang æ rote mæ bort og føle meg helt lost, så lose du mæ trygt i havn.

 

Dette innlegget ble publisert i Følelser, Glede, kjærlighet, Livet og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s