Kjære min elskede mann, huske du tilbake i 2005 og vi ble gift? Æ skulle holde en tale til dæ, tror det må ha vært den korteste talen i historien, det ble før tøft for mæ, og det eneste jeg klarte å si, – at endelig e æ kommet hjem.
Fra min noe så rotløse tilværelse, og en følelse av å aldri høre til, så var det å komme under dine vinger, det jeg trengte for å blomstre og tørre å være meg, hele meg, på både godt og vondt.
Din kjærlighet og urokkelig tro på meg, uansett de skjær vi har hatt i sjøen, så har vår kjærlighet overlevd alt. Skjærene har styrket, utviklet og lært oss å sette større pris på hverandre.
Jeg er så utrolig takknemlig for at våre veier bestemte seg for å forenes på denne nydelige reisen vi har hatt og fremdeles vil ha.
Æ elska dæ fra dypet av mitt hjerte, denne sangen e til dæ skatten min. Hver gang æ rote mæ bort og føle meg helt lost, så lose du mæ trygt i havn.
Jojjas skråblikk på en ME hverdag. 