Min kreative reise med Wanderlust i 2019

Heisann, er en stund siden jeg har skrevet i denne bloggen, og svaret er at jeg har klart å være mer kreativ, har hatt en aktiv sommer, med Eminem og Roger Waters konsert.  Som du sikkert har gjettet har jeg vært i litt mer stabil form.

Til neste år har jeg meldt meg på et kreativ kurs hvor det kommer nye videoer hver fredag, bare 2 temaer i mnd, så det er ganske ME vennlig, dessuten har jeg tilgang til kurset så lenge jeg ønsker, om jeg skulle bli forhindret til å se.

Jeg gleder meg som et lite barn, og er så utrolig takknemlig for at jeg kan være kreativ uten å måtte ligge til sengs etterpå. Det gjør noe med hode mitt, at jeg kan gjør det jeg elsker, ikke minst mestring følelsen.

Snart er det et år siden jeg og alle dere fikk beskjed om at Rituximab studien var negativ, og den psykosomatiske siden har ikke kastet bort et sekund, enda deres forskning PACE, SMILIE studie, og all studie gjort de siste 30 årene, ikke holder mål.

Dette året har vært ekstremt hardt, jeg var så langt nede i kjelleren at jeg trodde ikke jeg skulle klare å finne veien opp igjen, men et lite museskritt om gangen klarte jeg det. Det har vært så mye smerte, motløshet, sinne, frykt, og så mye kjærlighet, håp, og glede. Kronen på verket var konserten med Eminem, hele familien min samlet, jeg danset, sang og lo sammen med minesine. Vi delte et helt fantastisk øyeblikk, og mine barn så like mye på meg som  på Eminem, de synes det var så vakkert å se meg så glad, danse og nyte.

Borte var de mørke, triste øynene, nå var det rett og slett ren glede og fryd.

Vi hadde jo de mest fantastiske plassene å da, jeg valgte å legge mye i billettene for å få best mulig plasser, og det visste seg at vi fikk.

Jeg har hatt en korreksjon når det kommer til formen min, må ta litt mer hensyn nå som høsten er kommet, jeg mediterer litt mer, hviler og prøver å finne ut hvor mine tålegrenser går henne. Så langt ser det ut så jeg har funnet ut av det. Men jeg vet at det fort kan snu, og det enda jeg gjør alle de rette tingene, det er det som er så utrolig kjiipt med denne sykdommen, du vet aldri hvordan morgendagen blir, eller ettermiddagen.

Han en strålende høst

Klemm Jojjan.